Vi har alle hørt at stress er dårlig for helsen vår. Men stemmer virkelig det?

La oss begynne med å skille på det som trigger frem stress, en så kalt stressor, og den faktiske fysiologiske stressresponsen.

En stressor kan være alt fra å nesten ikke rekke bussen, ha en for stor arbeidsbelastning, en økonomisk vanskelig situasjon, negativt tankekjør, uvanlige situasjoner som f.eks å holde en tale, om vi møter på en aggressiv person på gata, relasjoner som utfordrer oss - både hjemme og på arbeidsplassen, og så mye mer! Vi mennesker er kanskje spesielt flinke på å stresse fordi selv om vi ligger hjemme i en varm seng, mette og våre aller fleste behov tilfredsstilt, så kan våre tanker, fantasi og forestillingsevne skape store problemer for oss.

Stressresponsen er de fysiologiske forandringene som skjer i oss som svar eller speiling på stressoren. Og vi må huske at stressresponsen er helt fantastisk! Den skrus på fordi vi vill overleve, og av og til trenger vi det, bokstavelig talt, og da er stressresponsen kjekk å ha. 

Hva er det som skjer i kroppen da? Musklene trenger energi for å slåss eller løpe vekk, så dette blir første prioritet. Hjertet banker fortere slik musklene får oksygen og glukose raskt utlevert. Pulsen går opp, pustefrekvensen øker. Det handler om å mobilisere så mye energi som mulig på kort tid, for å overleve. 

Samtidig så blir andre systemer i kroppen nedprioritert, f.eks fordøyelsen. Hvem trenger vel å fordøye hvis du kanskje ikke overlever de neste 5 minuttene? Så da får vi mindre blodtilførsel til mage-tarm, samtidig som vi blir tørre i munnen (fordøyelsen starter i saliven). Reproduksjon ligger langt ned på listen, så her minker også blodtilførsel. Hvis vi går med en stressrespons i kroppen over lang tid er det noen kvinner som mister sin syklus, nettopp fordi forplantning blir helt irrelevant hvis du prøver å overleve!

Hva mer? Pupillene utvides slik du får tunnelsyn. Vår kognisjon skjerpes, fokuset vårt blir smalere. Adrenalin pumpes ut i blodet og det gjør at fler ”killer cells” fra milten frigjøres. På kort sikt styrkes altså immunforsvaret vårt, fordi med stress så blir vi ofte mer utsatte for bakterier og virus så dette er en funksjon for å hjelpe oss mot infeksjon. 

Så, er stress farlig? Både ja og nei. For å svare på det spørsmålet må vi fordele opp stress i kortvarig, middels- og langvarig. 

En kortvarig stress som går over ganske fort vil altså forbedre immunforsvaret vårt og gjøre oss mer skjerpet. Så det kan være positivt! 

En middels-stress kan vare fra noen dager til noen uker. Hvis vi har mye å håndtere en periode, eller noe har skjedd som gjør at vi blir satt ut, og mindre utfordringer som vi ellers ville ha klart fint blir mer krevende og frustrerende. Her kan vi jobbe med å øke vår toleranse for stressorene, slik vi ikke blir påvirket i samme graden. 

En langvarig stress som går over flere måneder og kanskje t.o.m år er ikke bra for oss. Det kan påvirke oss ved at vi ikke får sove godt, munntørrhet, vi blir forstoppet eller får diarré - fordøyelsen blir som sagt kraftig redusert. Fertiliteten svekkes. Vi glemmer ting, immunforsvaret svekkes over tid og vi blir hyppigere forkjølet. Lav energi. Pessimistisk og kværnende tanker. Kardiovaskulære problemer. Psoriasis. Ja, langvarig stress kan gi mange forskjellige symptomer og er i det hele tatt ikke bra for oss.

I min neste blogpost skal jeg skrive om noen ting du kan gjøre for å redusere og håndtere din stressrespons.